DNS-blokkering av pengespill – slik fungerer den

DNS-blokkering høres kanskje teknisk ut, men utgangspunktet er ganske enkelt. DNS er «telefonkatalogen» som oversetter et domenenavn til en adresse. Ved blokkering svarer internettilbyderens DNS-tjener med en landingsside i stedet. Det er altså denne oversettelsen som endres, slik at svaret blir en landingsside fremfor adressen til nettstedet.

Hjemmelen ligger i pengespilloven § 32 a, som gjelder fra 1. januar 2025. Pålegget går til de nasjonale tilbyderne av internettilgang, etter en liste fra Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, Nkom. Og dette er et felles pålegg til alle internettilbyderne. Innholdet på landingssiden skal også være likt hos alle, ikke variere etter hvilken tilbyder som leverer internettilgangen.

Så er det en viktig avgrensning her: Bare nettsteder som selv tilbyr pengespill, kan blokkeres etter denne bestemmelsen. Sider som bare markedsfører spill, omfattes ikke. Skillet går dermed mellom å tilby selve pengespillet og å markedsføre det. Det er ikke nok at en side omtaler eller markedsfører spill dersom den ikke selv tilbyr dem.

Internettilbyderne skal heller ikke gjøre egne vurderinger av hva som er lovlig. Deres oppgave er å følge pålegget, ikke å vurdere spillselskapene selv. Dialogen med et spillselskap går direkte mellom selskapet og Lotteritilsynet. Den skal altså ikke gå gjennom internettilbyderen.

Tabellen viser alle rundene fra Lotteritilsynets oversiktsside og vedtakene, sjekket 23. oktober 2026. Her er det viktig å skille mellom varsler og vedtak. Et nettsted som står i et varsel, er ikke nødvendigvis med når vedtaket kommer.

Det startet høsten 2024, da nær 50 selskaper fikk informasjonsbrev. Det første vedtaket kom 24. mars 2025 og gjaldt 57 nettsteder fra 23 selskaper. Neste vedtak, 12. juni 2025, omfattet 47 nettsteder. Der hadde varselet omfattet 62.

Så kom varselet om 178 nettsteder 24. november 2025. Vedtaket fulgte 19. februar 2026 og gjaldt 134 av dem, med frist for blokkering 26. februar 2026. Også her var altså antallet i vedtaket lavere enn i varselet.

Den nyeste runden er varselet fra 17. september 2026, med 62 nye nettsteder og merknadsfrist 15. oktober. Per 23. oktober 2026 er det ikke publisert noe vedtak etter dette varselet.

Summen av de tre vedtakene er dermed 238 nettsteder: 57 pluss 47 pluss 134. De 62 nettstedene i septembervarselet skal ikke legges til denne summen.

Når er et pengespillnettsted rettet mot Norge? Det er ikke bare språket som teller. Tre vilkår må være oppfylt: Nettstedet tilbyr pengespill, det har ikke norsk tillatelse, og tilbudet er rettet mot det norske markedet.

Momentene i Prop. 220 L (2020–2021), punkt 7.1.4.2, er norsk språk, norsk valuta, norsk adresse, markedsføring i norske kanaler og norske personer i reklamen. Henvisninger til norske hjelpetilbud og omgåelse av betalingsformidlingsforbudet teller også med. Det er altså flere måter et nettsted kan rette seg mot norske spillere på, også uten å ha norske tekster.

Lotteritilsynet følger særlig opp nettsteder med norsk språk, også når språket blir tilgjengelig via innlogging som Steam. NOK, norsk flagg eller +47 ved registrering og norsk kundestøtte er andre kjennetegn tilsynet ser etter.

Tallene viser at språk er et tydelig trekk. I vedtaket fra februar 2026 hadde 105 av 134 nettsteder norsk språk. I varselet fra 17. september 2026 gjelder det 39 av 62. Av disse 39 tilbyr 35 norsk valuta og 33 norsk kundestøtte. Tre av nettstedene i septembervarselet tilbyr innlogging via Steam.

Så er det de 23 uten norsk språk. Bare tre av dem mangler alle disse kjennetegnene: Norge, NOK eller +47 ved registrering, norsk valuta eller Steam. De tre er tatt med fordi de omgår betalingsforbudet og markedsfører seg mot Norge.

Utvalget bygger blant annet på nettrafikk fra Norge og tips fra publikum og andre lands spillmyndigheter. Norsk språk er dermed viktig, men ikke hele vurderingen.

Det er lett å blande sammen forhåndsvarsel og vedtak når det gjelder DNS-blokkering, men akkurat her er forskjellen viktig. Internettilbyderne får først et forhåndsvarsel. Det skal de ikke blokkere på grunnlag av. Varselet er altså ikke selve pålegget.

Når vedtaket kommer, må tilbyderne blokkere innen fristen som er satt. Den skal være minst 7 ukedager etter vedtaksdatoen. I februarvedtaket var fristen torsdag 26. februar 2026.

Og så er det klagen, for den stopper ikke automatisk gjennomføringen. Klagefristen er 3 uker, men vedtaket gjelder straks. Det betyr ikke at blokkeringen må være på plass samme dag; det er den fastsatte fristen tilbyderne må forholde seg til. En klage gir altså ikke i seg selv utsatt iverksettelse.

Brudd på pålegget kan møtes med tvangsmulkt etter pengespilloven § 33. Samtidig ligger ansvaret hos Lotteritilsynet dersom tilsynet har oppgitt feil domenenavn.

Lotteritilsynet skriver også at bransjen allerede har rutiner for DNS-blokkering, blant annet etter åndsverkloven. Det er verdt å ha med, men det endrer ikke skillet mellom forhåndsvarselet, vedtaket og fristen for å blokkere.

«Nettstedet er blokkert». Det er overskriften som møter deg på landingssiden. Forklaringen er at norske myndigheter har blokkert nettstedet fordi det tilbyr pengespill rettet mot Norge uten norsk tillatelse. Men rett under ligger et viktig skille: «Du har ikke gjort noe ulovlig ved å søke opp nettstedet.»

Det er altså nettstedets tilbud blokkeringsmeldingen handler om, ikke at du har gjort noe ulovlig ved å forsøke å besøke det. Lotteritilsynet skriver også at det ikke er ulovlig å spille hos utenlandske spillselskaper. Samtidig advarer tilsynet om at spilleren risikerer å ikke få utbetalt gevinsten. At det ikke er ulovlig å spille, betyr dermed ikke at utbetalingen er sikret.

Så er det spørsmålet om personopplysninger. Internettilbyderen lagrer ikke personopplysninger utover det som er strengt nødvendig for teknisk drift, og har taushetsplikt etter ekomloven § 3-10. Offentlige myndigheter skal heller ikke samle inn opplysninger om forsøk på å oppsøke blokkerte nettsteder.

Kravene står nå i pengespillforskriften § 99a, vedtatt 8. september 2026. Selve landingssiden har ingen aktive lenker og ingen informasjonskapsler. Den viser til lottstift.no og Hjelpelinjen, men henvisningene er altså ikke klikkbare. Meldingen forteller hvorfor nettstedet er blokkert, samtidig som den uttrykkelig sier at det å søke det opp ikke var ulovlig.

Lotteritilsynet samler blokkerte nettsteder på lottstift.no. Listen finnes også som CSV, med tittelen «Blokkerte nettsteder per februar 2026». Den inneholder 238 domener, men bare én kolonne. Ingen dato for det enkelte domenet, og ikke noe vedtaksnummer. Dermed gir filen en samlet domeneliste, ikke en oversikt over når hvert nettsted fikk et vedtak.

Bak de 238 nettstedene står 72 selskaper. Det er verdt å holde de to tallene fra hverandre: Antall domener er ikke det samme som antall selskaper.

Min opptelling av CSV-filen 23. oktober 2026 viser at 203 av de 238 domenene ender på .com. Videre har 97 tall i selve domenenavnet, typisk speil- eller variantdomener.

Så er det forskjellen mellom varsel og vedtak. Et nettsted som står i et varsel, blir ikke blokkert før det er fattet et vedtak. 71 nettsteder ble endret før blokkering, slik at de ikke lenger retter seg mot Norge. Ifølge Lotteritilsynet innrettet 43 nettsteder seg etter novembervarselet i 2025.

I oversikten over Lotteritilsynets lister fører jeg egne tall per måned. Det er en egen opptelling, ved siden av tilsynets samlede liste over blokkerte nettsteder.